Verden gjennom mat
Kaffe eller te?
 
 
 

En ABC om kaffe og te

kaffe bønner

Over 53 land dyrker kaffe på verdensbasis, men alle disse landene ligger nær ekvator.

Kaffen oppdages

Gjetergutten Kaldi
Kaffens krybbe er Etiopia. Et land med ørken, fjell og skog hvor kaffen ble oppdaget ved en tilfeldighet, for nesten tusen år siden. Sagnet forteller om gjetergutten Kaldi som en dag så at geite flokken han passet oppførte seg merkelig. De hoppet og danset som de aldri hadde gjort før. Kaldi tenkte det var noe de hadde spist, og oppdaget raskt at alle geitene søkte små røde bær som vokste på busklignende trær.

Kaldi spiste en håndfull av de små bærene selv, og det tok ikke lang tid før også gjetergutten hoppet og danset rundt med sine geiter. Neste dag nevnte Kaldi dette for en av stedets munker, som straks fattet interesse for fenomenet.

Munken eksperimenterte med de magiske bærene, og fant ut at ved å helle kokende vann over dem, fikk han en blanding som virket oppkvikkende.
Dette var en stor oppdagelse, for nå kunne bl.a. munkene holde seg våkne under de lange kveldsbønnene i klosteret.
Og klosteret gikk heretter under navnet "Det våkne klosteret".

Norsk kaffehistorie

Kaffen ble første gang kjent i Norge på 1600 tallet, men det virkelige gjennombruddet kom ikke før i 1840 - 1850 årene. Før den tid var kaffe en sjelden og svært kostbar vare.

Forbruksveksten på midten av 1800 - tallet skyldtes fallende priser. Verdens kaffeproduksjon hadde økt drastisk, særlig ettersom nye kaffeprodusenter som Brasil og Java hadde begynt å produsere store mengder kaffe. I 1839 ble importtollen redusert betydelig, noe som medførte lavere priser.

Kaffekonsumet spredte seg til hele landet og gikk fra å være en drikk for de velhavende, til å bli en drikk for alle. Økningen i kaffekonsumet hadde også sammenheng med de mange kampanjene mot brennevin. Kaffen ble ønsket velkommen som en erstatning for brennevinet, selv om det ofte dreide seg om kaffedrikking i form av "karsk" eller kaffe avec.

Kaffen var kjent som den sosiale olje i Europa, der den ofte ble konsumert på de store kaffehusene. I Norge derimot, ble kaffen tilberedt og drukket i folks hjem. Denne forskjellen kan nok ha sammenheng med den spredte bosetningen her i landet.

Europeisk kaffehistorie

Man regner med at kaffen kom til Europa første gang i 1615 i Venezia. Kaffen var det siste av den nyere tids nytelsesmidler som kom til Europa - spanjolene innførte kakaoen allerede i 1528 og teen ble innført i 1610 av hollenderne.

Kaffen i Europa

Kaffen ble i større grad drukket på kaffehus i de store byene i Europa, og ikke i hjemmene som i Norge. Det første kaffehuset i Europa åpnet i Oxford, England rundt 1650. Få år etter fulgte de første i Frankrike og Tyskland, og midt på 1800 tallet var det etablert tusenvis av kaffehus rundt i Europa og i de europeiske kolonier. Men disse kaffehusene hadde lite til felles med det vi idag forbinder med en moderne kaffebar.

Disse samlingspunktene var overfylte, illeluktende, bråkete og røykfylte hvor kontroversielle diskusjoner florerte. Gjestene ble en gang beskrevet som rotter i en ostebutikk. Kaffehusene samlet alle slags folk, fra diktere og kunstnere til bønder og bankmenn, og diskusjonene ble deretter lystige og opphetet. Kaffehusene ble roten til mange debatter som neppe tålte dagens lys, og de har fått skylden for både den amerikanske revolusjon og avskaffingen av det franske kongehus.

Prestene i Italia bønnfalt paven om å forby kaffe, men paven ga kaffe sin velsignelse, ene og alene fordi han likte drikken, mens kvinnene i England fikk prestene til å forkynne kaffedrikking for å holde mennene vekke fra pubene. Kaffens historie er langt mer turbulent enn slik vi kjenner den idag.

Slaget om Wien

Ingen byer har fått sin første kaffe på en mer dramatisk måte enn Wien, og i få byer har kaffehusene senere spilt en viktigere rolle.

I 1683 trengte en stor tyrkisk hær - den skal ha vært på nærmere 300 000 mann - frem mot Wien, hovedstaden i det tysk-romerske riket og slo alle troppsstyrker som ble sendt for å stoppe den.

Snart var Wien avskåret fra resten av riket. Men østerrikerne fikk hjelp fra Polens ridderlige konge Johan Sobiesky, som ilte til med en unnsetningshær. En av polakkene, Franz Georg Kolschitzky klarte å lure seg gjennom tyrkernes linjer, slik at det kunne avtales et felles angrep på tyrkerne fra polakkene og de innesperrede østerrikerne.

Den 12. september 1683 led tyrkerne et knusende nederlag. De flyktet og etterlot seg alt de hadde med seg, deriblant et stort antall kaffesekker. Man antok først at dette var kamelfor og ingen viste derfor interesse for sekkene. Kolschitzky derimot fant at det var kaffebønner i sekkene og fikk overta det andre antok var kamelfor.

Som takk for sin krigsinnsats fikk han et hus i nasjonalbelønning fra Østerrike. I dette huset åpnet han senere Wiens første kaffehus - Wien ble senere kaffeby nummer én i Europa.

Kaffekultur

Før var kafékulturen forbeholdt godt voksne mennesker, men kafétrenden har eksplodert de siste årene. Det er blitt trendy å drikke kaffe, og ungdommer går på kafé som aldri før.

Skikken med å drikke en kopp kaffe ved middagsbordet er fransk. Når du går på kafé for å drikke espresso, gjør du som italienerne.- Drikker du kaffe av krus mens du arbeider eller kjører bil? Ja, da er du påvirket av amerikanske kaffevaner.

En annen amerikansk kaffevane er den som startet med Starbucks i Seattle på slutten av 70-tallet. Starbucks er i dag USAs største kaffebar-kjede. Kaffen lages på italiensk vis, av spesialblandinger eller rene kaffesorter. Slike amerikanske kaffebarer er nå et ganske vanlig syn i de største norske byene.

Ungdommer i de store byene i Norge kan velge og vrake mellom en rekke ulike kaféer. Her finnes alt fra små intime kaffebarer med tre-fire bord til de litt større kaféene med skjenkebevilling og småretter. Med fancy interiør og en bredt sammensatt kaffemeny trekker kaféene mennesker som aldri før.

Myter og fakta om kaffe
Artikkelen er hentet fra Bedre Helse, 2004-01-22
Bedre Helse skiller myter fra fakta når det gjelder kaffe:

Myter:

Kaffe er uten fett: En espresso inneholder 2,5 gram fett, mens filterkaffe inneholder 0,6 prosent fett.

Kaffe er bare et forbigående stimuli: Effekten av kaffe holder seg på topp i blodet i 15 til 45 minutter, men virkningen kan vare i flere timer.

Det er vanskelig å slutte å drikke kaffe: Enkelte kan være følsomme for koffein, og kan oppleve abstinenser. Derfor kan det være lurt å trappe ned kaffedrikkingen noen dager.

Kaffe gjør det vanskelig å sove: Dette er veldig individuelt, men de som har problemer med å sove etter å ha drukket kaffe, har ofte dårligere evne til å bearbeide koffein.

Jo mørkere blanding, jo sterke kaffe: Mørk kaffe smaker ofte kraftigere enn lysere kaffe. Mørke kaffer har mer syre, noe som kan gjøre den bedre eller dårligere, alt etter smak.

Kaffe er vanndrivende: Vanlig forbruk av kaffe er ikke vanndrivende.

Kaffedrikking kan være kreftfremkallende: Det har vært gjort flere studier om dette. I 1997 slo WHO fast at det sannsynligvis ikke er noen sammenheng mellom kreft og kaffedrikking. Enkelte studier viser at en kopp fersk kaffe kan faktisk forebygge kreft.

Fakta:

Kaffe gjør deg mer fysisk aktiv: Koffein virker som et mildt stimuli på nervesystemet, og kan hjelpe deg yte bedre før f eks idrettsaktivitet.

Kaffedrikking kan bidra til å redusere vekten: Koffein kan føre til høyere forbrenning og stoffskiftet.

Kaffe kan gjøre deg mentalt mer opplagt: Koffein kan påvirke hvor raskt man bearbeider informasjon med 10 prosent.

Kaffe kan brukes som skjønnhetsmiddel: Japanerne er kjent for å bade i kaffegrut i blandet knust ananas for å redusere rynker og å gjøre huden friskere.

Kaffe hjelper mot aldersdiabetes: Kaffe inneholder stoffer som har en positiv innvirkning på blodsukkeret, og det ser ut til at moderat kaffedrikking kan redusere utviklingen av aldersdiabetes.

Kaffe beskytter mot karies: Flere av syrene i kaffe hindrer bakterier i å feste seg til emaljen og beskytter tennene mot karies. (01-2004)


Teblader - black tea

Te

Det er kun to måter man kan si te på i verden: det stammer enten fra ”te” eller ”chai”. Vi bruker alle én av disse formene… uansett hvilket språk vi snakker, hvilken religion vi praktiserer, hvilken hudfarge vi har osv.

Ifølge legender ble teen oppdaget ved en tilfeldighet av den kinesiske keiseren Shen Nung i år 2738 før Kristus.

Legendene forteller at keiser Shen Nung en fredelig ettermiddag slappet av i skyggene under et tre i hagen og drakk varmt vann, slik det var vanlig på den tiden. Et vindpust blåste et blad fra treet ned i keiserens kopp. Straks fikk det varme vannet en god smak og deilig aroma. Keiseren likte den nye smaken og det viste seg at bladet kom fra det treet vi i dag kaller tebusk. Så godt likte keiseren den nye smaken at han ville glede hele folket med nytelsen, og bestemte at man skulle dyrke tebusker over hele keiserdømmet. Lite ante keiser Shen Nung om hvor populært det skulle være å nyte denne nye drikken nesten 5000 år senere!

I Europa har man drukket te siden 1600 tallet, da den første teen kom med handelsskip til Nederland. Den nye populære smaken spredte seg raskt blant overklassen. På grunn av den høye prisen på te var det kun de rikeste som hadde råd til å nyte sin tekopp. Det dukket raskt opp tehus, hvor velstående og intellektuelle førte lange diskusjoner mens de nøt sin velsmakende, eksklusive varme drikk.
Det finnes ingen sikre opplysninger om eksakt hvordan teen kom til Norge eller Norden. Man begynte å drikke te her på 1700 tallet, og handelsmenn brakte den nye drikken med seg fra Russland og inn i Norden via Finland tidlig på 1700-tallet. Trolig har handelsskip også brakt med seg te nordover fra Europeiske havner. Lang transport og knapp tilgang gjorde teen veldig dyr, og derfor var tedrikking i starten forbeholdde rike og adelen.

England
For engelskmenn flest er te en viktig del av deres nasjonale identitet, og ofte gjenstand for debatter og diskusjoner. Sterk te klokken 5 om ettermiddagen, servert med melk, sukker og søte kaker eller kjeks er fast rutine. Det er typisk engelsk med  melk i teen for å gi den fylde, og sukker for å redusere bitter smak. Engelskmenn drikker for øvrig te hele dagen.

USA
Amerikanere foretrekker teen kald. I sørstatene blir te laget med kaldt vann, men normalt brygger amerianere te med varmt vann, og avkjøler teen før de drikker den.

Mellom-Europa
I mange europeiske land drikker man mild brun te. Det europeiske kontinentet er en smeltedigel av mange lulturer, og dette reflekteres også i deres tevaner. Europeere velger mange og veldig forskjellige tesorter.

Tyrkia og Marokko
Her serveres sterk mørk te i små glass, slik som mange islamske kulturer. Det er vanlg i Tyrkia og Marokko å koke tebladene i kjelen så lenge som 20 minutter, for deretter å bruke mye sukker i teen. Resultatet er sterk, søt te som man ofte krydrer med friske mynteblader.

Russland
Russerne drikker som oftest brun te med sitron og sukker. Samovarene holder både vannet og tekannen varm hele dagen. Når man nyter en kopp te i Russland spiser man fote bringebær- jordbær- eller kirsebærsyltetøy.
Et annet fascinerende trekk i Østeuropa er at man ofte drikker te med en sukkerbit mellom tennene.

Japan
I de kjente te-seremoniene brygges brun te av finmalt tepulver. Men likevel er den grønne teen oftest foretrukket av de fleste japanere, og den brygges av løsvekt te slik som mange steder ellers i verden. Tesmaken blir mild og krydres ofte med blader fra jasminblomster.

Kina
Te er en viktig del av det kinesiske kjøkkenet, og kineserne brygger og drikker te av porselenskopper. Opprinnelig ble teen brukt som suppe i Kina, med løk, ingefær, appelsiner eller ris, og ble brukt mot bl. A mageproblemer.

India
Indiske teelskere kjøper teen sin fra chaiwallahs, gateselgere som har spesialisert seg på te. Teen krydres ofte med smakfulle urter som kanel, kardemomme, og drikkes med mye melk og sukker.

Nordafrika
Folk i Nordafrika vet virkelig å nyte livet. De drikker te hele dagen. Gjerne sterk grønn te i små glass, vanligvis med melk og mye sukker.

Kaffa var et rike i Etiopia
Etiopia regnes som kaffens hjemland. Mye tyder på at selve kaffe-navnet også har bakgrunn her.
Gomara var nemlig et selvstendig rike i Etiopia, bedre kjent under navnet Kaffa.

Først var kaffe en religiøs drikk Vi må til år 1450 for å finne den første sikre fortellingen om kaffedrikking. Også den handler om kaffens oppkvikkende virkning.
Denne gangen var det en arabisk sjeik som fikk smake kaffe på en reise i Etiopia. Han dro sporenstreks hjem til Arabia, og gav likegodt de religiøse påbud om å begynne og drikke kaffe.
Motivet bak var selvsagt at de også om natten skulle være våkne og be.

I 1855 drakk vi ca. 3,5 kg kaffe pr. innbygger, i dag ligger vi på verdenstoppen i konsum.
Nordmenn drikker ca.10 kilo i snitt i Âret, ca. 5 kopper daglig.

Kilder: Wikipedia, Friele, Coop, Lipton, Kaffe Norge.

 
 
2006-2010 © ACTIVE FOR PEACE
BESØKSADR: Fredshuset, Kranvn 4B, POSTADR: Postboks 19, N-4951 RISØR, TEL: 37 15 39 00 MOB: 95 23 81 99 FAX: 37 15 43 58